Det er mye oppmerksomhet om vold og drap i Latin-Amerika om dagen. Det er med rette. Drapsstatistikkene, særlig i Mellom-Amerika, er av de høyeste i verden, og regionen kan skilte med verdens farligste land og verdens farligste byer (utenfor krigssoner). I Brasil ble over 56000 personer drept i 2014 i følge InSight Crime sin oversikt (basert på offentlig statistikk), mens i Mexico som er det landet vi hører mest om her hjemme (f.eks. her), ble ca. 20000 mennesker drept i 2014. Likevel er ikke Mexico et spesielt voldelig land i Latin-Amerika. Ser vi på drepte per 100000 innbygger så ligger faktisk Mexico i 2014 godt under snittet i Latin-Amerika (tallet for Mexico ville riktignok vært noe høyere om det store antallet forsvinninger var tatt med). I Mexico er antall drepte per 100000 på 16,1, mens gjennomsnittet i Latin-Amerika er på 22,8. Brasil som i disse dager er mer kjent for korrupsjon (og skitne OL-roareaner), har faktisk en mye høyere drapsstatistikk enn Mexico på 29 per 100000 for 2014. Landene med flest drap per 100000 innbygger i Latin-Amerika i 2014 var El Salvador med 68,6, Honduras på 66 og Venezuela med 54. Om tendensen hittil i år fortsetter for El Salvador så kan drapsraten for 2015 faktisk komme opp i over 100 per 100000, noe som er høyere enn de seneste års rekorder i Honduras på i overkant av 90 per 100000. Colombia er et annet land som er kjent her hjemme for å være voldelig, et inntrykk vi får bekreftet i Narcos, men Colombia er faktisk mye mindre voldelig enn Venezuela med sine 26,1 drap per 100000. Dette tallet er høyt, men faktisk under halvparten av Venezuela sin statistikk, Sør-Amerikas klart voldeligste land. Mens mediene her hjemme er mest opptatt av matkøene, inflasjonen og den økonomiske krisen så har Venezuela faktisk 3-4 doblet drapsvolden siden 1998 (da Chávez kom til makten). Poenget er at inntrykkene vi har om hvilke land som er voldelige ofte ikke stemmer med virkeligheten. Tallene fra 2014 (basert på ovennevnte lenke til InSight Crime) er i figuren under (tall for Argentina og Cuba mangler).
For de som tror at volden i Latin-Amerika er ny så kan det også opplyses at regionen lenge har vært verdens voldeligste (utenom krigsperioder og krigssoner). Figuren her fra UNODC sin rapport om drap i verden i 2013 viser at Latin-Amerika lenge har ligget vesentlig høyere enn Europa og Asia når det gjelder drap (figuren er fra side 35).
Selv om det er høye drapsrater i en del land i Latin-Amerika er det ikke farlig å reise til noen av landene i regionen. Det er liten risiko for å bli drept. Likevel frykter man ofte drapsvolden nok til at man tenker seg om to ganger før man vurderer en reise til noen av landene i regionen. Skal vi frykte noe når vi reiser til Latin-Amerika bør vi heller frykte trafikkdøden enn å bli utsatt for vold. Dette er ikke bare fordi det dør flere nordmenn i trafikken i utlandet enn det blir drept nordmenn (her finnes ikke gode tall, men fra 2004 til 2014 ble 49 nordmenn drept i utlandet, mens det kanskje dør så mange som 20 nordmenn i trafikken i utlandet årlig), men også fordi Latin-Amerika også trolig er verdens farligste region trafikkmessig. Faktisk så dør det flere mennesker i trafikken enn som blir drept i 11 av 19 land i regionen. Figuren under basert på data fra UNODC og WHO over drepte (blått) og trafikkdødsfall (rødt) i 2011 og 2010 viser hvor farlig trafikken faktisk er i Latin-Amerika.
I 2010 døde ca. 109 tusen mennesker i Latin-Amerika mot 131 tusen som ble drept (i verden totalt dør over en million årlig). Trafikken dreper altså nesten like mange som volden i regionen, og er et like stort samfunnsproblem som volden selv om vi samfunnsforskere fokuserer mest på vold. Det er for eksempel 42 døde i trafikken per 100000 innbyggere i Den dominikanske republikk (et yndet feriereisemål) mot 24,7 drepte. Begge tall er for øvrig mye høyere enn i Mexico, men ingen tenker på at Den dominikanske republikk er et farligere reisemål enn Mexico, og trolig det aller farligste i Latin-Amerika for en turist å reise til (men trolig ikke veldig farlig).
For oss nordmenn derimot er trafikken trolig mye farligere enn volden selv om pressen ikke skriver om dette. Siden nordmenn stort sett unngår farlige steder når de reiser, har råd til å bo på trygge hotell, og som oftest ikke driver med narkotikahandel eller står i fare for å bli drept av politiet, så er risikoen liten for å bli skutt eller bli utsatt for dødelig vold. Men de fleste nordmenn som reiser til Latin-Amerika må oppholde seg i trafikken og der er risikoen for ulykker omtrent den samme som for lokalbefolkningen. Så dersom man skal vurdere reisemål i regionen ut i fra hvor farlig landet er så bør man kikke på trafikkdødsfallene og trolig unngå Den dominikanske republikk og Venezuela som begge skiller seg negativt ut.
For å være helt på den sikre siden så kan vi selvsagt kombinere drapsstatistikken med trafikdødsfallene og få en liten dødsindeks for Latin-Amerika. Det er gjort i figuren under med tall fra 2010 og 2011.
Her kommer det klart frem at landene å unngå er El Salvador (som ville scoret høyest nå om vi baserte oss på drapsstatistikk for 2014 eller 2015), Honduras, Venezuela (som også ville vært høyere med dagsaktuell statistikk) og Den dominikanske republikk (!). Mexico framstår som det 9. farligste landet i regionen, mens Cuba og Chile framstår som de tryggeste landene man kan reise til.
Moralen er: ikke baser din trygghetsanalyse over Latin-Amerika basert på hva som står i mediene, og fokuser heller på trafikkrisiko enn drapsstatistikk.
