Den økonomiske situasjonen i Venezuela

I dag tidlig (19/2-2016), ble jeg intervjuet på NRK-radio, jeg fikk oversendt 5 spørsmål kvelden før, men tiden NRK hadde til rådighet var kun 3.15 minutter. Tenkte jeg derfor kunne svare mer utfyllende på spørsmålene i denne teksten siden det ble noe stressende på radioen. 

** Kor alvorleg er den økonomiske krisa i Venezuela?

Den økonomiske krisen er dyp og har store sosiale konsekvenser i form av økt fattigdom, sterkt fallende lønninger, mat- og medisinmangel - i tillegg til mangel på mye annet, og landet står på randen av å gå tom for penger. Situasjonen er langt verre enn for eksempel i Brasil. Til sammenlikning er den negative veksten i økonomien 3 ganger så høy i Venezuela og inflasjonen er 10 ganger så høy. 

I følge sentralbankens nylig utgitte økonomiske rapport for siste kvartal er den negative veksten i 2015 på 5,7% (den er muligens høyere), mens den i fjor var på 3,9% (per innbygger er tallene enda mer negative). For 2016 forventer man alt mellom 6 og 10% negativ vekst. Inflasjonen i samme rapport er på 180% (trolig høyere), mens for matvareprisene - som jo er det viktigste for et stort segment av befolkningen - er inflasjonen på over 300% for 2015. Venezuela har dermed verdens høyeste inflasjon for tredje år på rad. For 2016 ventes inflasjonen å nå 700%. I den private sektoren i landet falt produksjonen med 7,4% i 2015, det er ikke ventet bedre tall for 2016. Underskuddeet på statsbudsjettet var på 18 mrd USD i 2015 (økonomene Hausmann og Santos rapporterer om 26 mrd USD underskudd i 2015), noe som utgjør et sted mellom 15 og 20% underskudd. Faktisk har ikke statsbudsjettet gått med overskudd siden 2005, og hatt et snitt på underskuddet på over 10% årlig siden 2010. 

Selv om de økonomiske problemene har sine årsaker i dype, strukturelle problemer som hvert fall kan spores tilbake til innføringen av valutakontroll i 2003 (les gjerne Cadivi Diaries om effekten av valutakontrollen), så er de umiddelbare problemene knyttet til fallet i oljeprisene og tilbakebetaling av utenlandsgjelden. De siste par årene har oljeprisene falt fra ca. 100 dollar fatet til omtrent 30 dollar fatet. Siden oljeeksport står for omtrent 95% av Venezuelas inntekter betyr dette et dramatisk fall i inntekter. Hittil har gjelda, som økte 5 ganger i perioden 2004-2015, blitt betalt av de relativt høye oljeinnektene, ved redusert import og ved å tære på statskassen. Men nå er oljeinntektene i bunn, importen kan vanskelig reduseres mer fordi da begynner folk å sulte (omtrent all mat er importert og subsidiert av staten), og statskassen begynner å gå tom. 

Scenarioet for 2016 er at landet vil få ca. 22 mrd USD i oljeinntekter (med nåværende oljepriser) og må betale lån på mellom 10 og 16 mrd USD (de siste 6 mrd kommer an på om Kina vil utsette sitt krav). Det gir 12 mrd USD til å importere matvarer (men det er før man trekker fra ca. 4 mrd USD til import av olje nødvendig for å blande ut i den Venezuelanske for eksport). Problemet er at i kriseåret 2015 som har gitt stor mangel på alle varer, lange køer og eksploderende priser på svartebørsen for befolkningen, så importerte Venezuela varer for 50 mrd USD (tallene kommer fra denne artikkelen). Venezuela har nå rundt 16 mrd USD i valutareserver, 2/3 av dette i gull (trolig noe mindre i dag siden landet forsøker å selge - eller leie ut - en del av gullreservene for å betale en del av gjelda nå i februar). Om Venezuela bruker alle sine reserver i 2016 så gir det kun import for 28 mrd USD, ned fra 50 i 2015 og ned fra 75 mrd USD i 2012. Om matvare-, medisin- og varemangelen var stor i 2015 med en import til en verdi av 50 mrd USD så kan man tenke seg hvor stor den vil bli i 2016 med en import på 28 mrd USD. Noen kommentatorer snakker om en humanitær krise som resultat. 

Men om Venezuela velger denne strategien, hva så med 2017? I 2017 må Venezuela ut med mer enn 10 mrd USD i gjeldsbetalinger, og vil i tilfelle ikke noen reserver å trekke på. Det gir med nåværende oljepriser en mulig import på ca. 11-12 mrd USD. Situasjonen var en tilnærmet katastrofe med import på 50 mrd USD, og det er umulig å forestille seg en import på 1/4 av dette. En konkurs for Venezuela og for det statlige oljeselskapet er derfor ikke usannsynlig i 2016 eller 2017 (mange økonomer har spådd dette lenge, men tatt feil - en av årsakene ligger nok i en undervurdering av regjeringens vilje til å redusere importen for å betale gjelden). 

Hva så med de annonserte tiltakene onsdag? Bensinprisene vil spare landet for utgifter på ca 2 mrd USD, men fremdeles er bensinprisene, på tross av en 6000% økning, verdens billigste og høyt subsidiert. En liter 95 oktan koster nå 50 øre literen. Andre tiltak var en devaluering av valutaen på fra 6.3 til 10 Bolivar for en dollar (reell markedspris er over 1000 Bolivar for en dollar), reduksjon fra tre til to offisielle valutaer (den andre skal flyte, men ligge på ca 200 Bolivar for en dollar - det store spørsmålet er hvor mye dollar som blir tilgjengelig for denne prisen), en økning i minstelønnen på 20% og restrukturering av statlige matvarebutikker og distribusjonsapparat. Problemet med disse tiltakene er at de ikke øker ikke-oljerelatert produksjon (f.eks. innen jordbruk så landet kan produsere mer mat), og ikke øker landets inntekter. De er dermed trolig lite til hjelp i den nåværende situasjonen. 

På toppen av disse problemene så kan ikke Venezuela låne penger internasjonalt. Eller det vil si, landet kan låne penger, men risikoen er nå så stor så rentene vil ligge på godt over 30%. Ingen vil investere i landet fordi det er ingen tiltro i markedene eller hos andre lands regjeringer til Maduro-regjeringen og dets kontroll over økonomien eller landet. 

** Kvifor har oljeprodusenten Venezuela kome so skeivt ut?

Dette henger sammen med at landet levde over evne i de gode tidene fra ca. 2005-2013, og den statlige inngripen i økonomien som har kvelt private produksjon og private virksomheter og gjort landet enda mer oljeavhengig (fra 84% av eksport i 2004 til 95% i dag). 

Mens land som Norge (og Bolivia for den saks skyld) har opprettet fond i gode tider, så økte Venezuela gjelden sin fra ca. 30 mrd USD i 2004 til i dag ca. 180 mrd USD. Pengene gikk til korrupsjon (som sammen med kapitalflukt er stipulert til 475mrd USD) og sosiale tiltak som helsevesen for fattige, fattigdomsreduksjon, osv. Mens oljeprisene var på over 100 dollar fatet så levde regjeringen som om oljeprisene var på 180 dollar fatet. Gjelden er dermed blitt ekstremt vanskelig å behandle med oljepriser på under 30 USD fatet. 

Det er likevel de statlige reguleringene sammen med valutakontrollen som er de største strukturelle problemene. Priskontroll har gjort det ulønnsomt å produsere varer lokalt, og privat sektor har blitt redusert betraktelig de siste 10 årene. Statlige overtakelser av jord, matvarebutikker, distribusjonsledd, osv. har vist seg å være veldig lite effektivt og har skapt mangel på matvarer og andre varer lenge før oljeprisene falt. Varemangelen begynte for alvor å stige i 2012 mens oljeprisene fremdeles lå på 100 dollar fatet. 

Valutakontrollen har hatt kapitalflukt som en stor kostnad, ekstremt stor korrupsjon (her er en veldig god forklaring på hvorfor valutakontrollen fører til korrupsjon og er en direkte årsak til varemangelen i landet) og manglende muligheter for import av varer som en annen. I dag står staten for 2/3 av all import, mens private (uten tilknytning til regimet) sliter med å importere reservedeler til fabrikker, vanlige varer som bilbatteri, og maskiner og deler til maskiner til helsevesenet som røntgenmaskiner, materialer til medisinproduksjon, osv. Årsaken er at private aktører og i sterkere grad også staten, ikke har tilgang til dollar for import med mindre de går på det svarte markedet. Gjør private aktører det så importerer de varer til tap fordi priskontrollen baserer seg på offisielle dollarpriser, og forskjellen er enorm. 

** Kva vil skje dersom Venezuela går konkurs og ikkje kan betale gjelda si?

Det er vanskelig å si. En av årsakene til at Venezuela har opprettholdt sine forpliktelser er knyttet til oljeøkonomien til landet. Skulle landet gå konkurs så står Venezuela i fare for at kreditorer vil konfiskere skip som har venezuelansk olje, CITGO (den venezuelanske bensinstasjonkjeden i USA), og andre verdier landet måtte ha i utlandet. Det medfører en stor risiko for alle som skal kjøpe venezuelansk olje skulle landet gå konkurs. Venezuela lever av kun en ting og det er oljeeksport, en "konkurs" vil få utrolig store konsekvenser. Regjeringen har derfor vært mye mer villige til å betale gjelden sin enn andre land i tilsvarende situasjon (se Francisco Rodríguez sin mye bedre analyse her etter ca. 55 minutter). 

Men nå er altså spørsmålet mer om evne enn om vilje. 

Det var også noen flere spørsmål som var politiske, men de får jeg ta opp i en senere post.