NRK Urix - Venezula og dyre kondomer

Urix 11. februar om den økonomiske krisa i Venezuela fortjener noen kommentarer. På tross av gode innslag fra Venezuela og Washington DC om henholdsvis varemangelen og køene i Caracas og USAs sanksjoner mot deler av toppledelsen i Venezuela, så var programmet, som var dedikert i sin helhet til Venezuela, ikke særlig opplysende og heller ganske dårlig. Det er grunn til å reagere på særlig to ting: 1) At man i en historisk alvorlig økonomisk og sosial krise fokuserer på at en pakke på 36 kondomer visstnok selges for over 6000 kroner på svartebørs; og 2) Valget av gjester gjorde studiodiskusjonen til en Dagsnytt18 debatt heller enn en Urix-samtale (som gjerne er mer opplysende). Valget av gjester som står på hver side av en stor "Chávez-debatt", hadde vært ok om Urix hadde invitert en Dagsnytt18-journalist i stedet for en Urix-journalist til å lede debatten. Debatten ble derfor misvisende i stedet for opplysende - jeg ble irritert og skrev dette.

1) Kondomen til 160 kroner

NRK eksemplifiserer den økonomiske krisen i Venezuela med at en pakke på 36 kondomer går for en månedslønn i Venezuela, eller 755 Dollar som de sier. I disse "50 Shades of Grey" tider må vi vel unnskylde NRK Urix for dette, om det ikke hadde vært for at a) den økonomiske krisen har en sosial slagside som blir banalisert av eksempelet; og b) eksempelet stemmer ikke, noe faktisk NRKs egen reportasje mer eller mindre beviser.

Hege Moe Eriksen begynner programmet med å si "Hvorfor koster en pakke kondomer i Venezuela flere tusen kroner? Det får du svaret på i Urix i kveld".  Problemene er at vi ikke får svaret på dette, og at eksempelet som symboliserer den økonomiske krisen ikke stemmer. I det første innslaget fra Caracas kommentert av Ida Anna Haugen intervjues tre personer som står i de lange køene framfor supermarkedene. Ingen av disse nevner problemet med å få tak i kondomer. De nevner kaffe, melk, såpe, tannkrem, bleier, kylling, (okse)kjøtt, osv. og det spørs om ikke et av disse eksemplene hadde symbolisert krisen noe bedre enn kondomer. NRK intervjuer riktignok også en gatekioskselger som kun har ca. 10 pakker kondomer igjen, og som påpeker at dette er alt han har og han får ikke tak i mer.

Så kommer vi til studio, Hege Moe Eriksen står sammen med Kristian Tonning Rise (leder Unge Høyre) og Eirik Vold (journalist og samfunnsgeograf). Begge kan Venezuela bra og har skrevet hver sin ganske så politiserte fortelling om landet (mer om det senere). Moe Eriksen spør så (henvender seg til Vold): "Hvorfor koster da en pakke kondomer flere hundre dollar i Venezuela nå?" Vold virker litt brydd, og det kan jeg forstå, og han påpeker at kondomer selvsagt ikke koster flere hundre dollar i Venezuela. Vold har selvsagt rett, men i stedet for å benytte sjansen til å la Vold si noe om den økonomiske krisen (som er det viktige problemet som kondomprisene skal symbolisere), så avbryter Moe Eriksen og påpeker at kondomer faktisk koster flere hundre dollar og viser til en nettauksjon. Tonning Rise kaller senere kondomprisene en komisk illustrasjon på et land i økonomisk krise, en komisk illustrasjon NRK valgte å illustrere landets verste økonomiske krise på flere tiår med.

Men problemet er at eksempelet er galt. En pakke på 36 kondomer koster ikke 755 Dollar i Venezuela samme hvor mange ganger NRK hevder dette. Eirik Vold har faktisk helt rett! Først skal jeg gå gjennom indikasjonene som burde fått NRK til å lukte lunta, deretter skal jeg vise den grove feilen NRK Urix gjør.

For det første: i innslaget fra Caracas ser vi en gatekioskselger som kanskje har ti-femten pakker kondomer (tre kondomer per pakke) i kiosken, altså en verdi på 750-1100 dollar (over en månedslønn!). Dette er helt åpent på gata i en kiosk, uten beskyttelse, i Caracas som er verdens nest-farligste by (drapsrate på 134 per 100000).  Det virker faktisk helt utrolig - og det er det også - og det er rart NRK ikke spurte selgeren om prisen (den offisielle og uoffisielle). Den andre kjappe indikasjonen er selvsagt at prisen er så høy at hvem som helst, hvert fall hvem som helst med ca. 420 dollar i lomma (og det er selvsagt ikke alle som har det i Venezuela, men la gå), kunne tatt flyet til Bogotá (Colombia) og kjøpt en pakke med 36 kondomer der til kanskje 10 dollar. Det hadde gitt en avanse på rundt 745 dollar per pakke. Hvis vi tenker oss at personen får med seg kanskje 100 pakker kondomer (veldig lavt estimat) så tjener han etter salg i Caracas ca. 7000 dollar. Man skulle tro at flyene til Bogotá var fulle av kondomkjøpere. Dette vet jeg faktisk ikke, men jeg tviler sterkt (på tross av at smugling er et stort problem i Venezuela, noe NRK selv har skrevet om).

Men hvordan kan NRK Urix ta så feil? Vel, NRK har hele saken fra Bloomberg, og de har kreditert den i nyhetssaken skrevet av Kristian Aanensen, men noe har blitt borte i oversettelsen i denne saken, og det ble hvert fall borte i Urix-innslaget som ikke nevner Bloomberg. Hva har NRK glemt? Vel i nyhetssaken lukter en oppegående leser lunta, der er prisen i det minste oppgitt i bolívares (den venezuelanske myntenheten). 36 kondomer koster 4760 bolívares på svartebørsen skriver Aanensen, og det blir 755 dollar sier Moe Eriksen. Problemet er at dette er i følge den offisielle vekslingskursen på 6.3 bolívares for en dollar. Men, og det er her kjære Urix at kanskje nøkkelen til store deler av den økonomiske krisen er: den offisielle kursen er ikke den reelle dollarkursen. Så å si ingen vanlig borger kan betale 6.3 bolívares for en dollar, de må faktisk betale mellom 170 og 195 bolívares for en dollar på svartebørsen (der dollar faktisk kan kjøpes og selges). Det gir en verdi på 36 kondomer på et sted mellom 28 og 24,50 dollar. I USA koster 36 kondomer 21 dollar, i følge Bloomberg-artikkelen som NRK siterer. Men i sensasjonalismens ånd så glemmer altså NRK å nevne dette. Enten skjønner ikke NRK og Urix noe av bakgrunnen for den økonomiske krisen (svært mange økonomer viser til valutakontrollene), eller så har Urix rett og slett underslått dette særdeles viktige poenget for selv å gjøre et billig poeng. Uansett er det veldig pinlig.

2) Dagsnytt18 i Urix - gjestene er med, ikke journalisten

Så til poeng 2: gjestene. Gitt det jeg avslutter med over, så kunne kanskje NRK ha invitert en økonom til å forklare hvorfor det er varemangel i Venezuela, hvorfor det er en ekstremt stor forskjell på den offisielle og reelle dollarkursen, og hvorfor Venezuela har verdens høyeste inflasjon, osv. En økonom, trolig hvem som helst med minimum en mastergrad i økonomi, ville kunne opplyst Urix-redaksjonen og det norske folk om dette. Urix-redaksjonen inviterer heller de to Venezuelabokforfatterne Kristian Tonning Rise og Eirik Vold. Jeg har så vidt truffet begge forfatterne som begge virker meget hyggelige, og dette handler ikke om dem, men om Urix-redaksjonens valg og behandling av intervjuobjekter. Siden begge har skrevet bok om Venezuela så kvalifiserer de som "eksperter", men fra bøkene og avisartikler forfatterne har skrevet og debatter de har deltatt i, så vet vi at de står på hver sin side i hva man kan kalle debatten om "Chávez-regimet". Noen vil sågar si langt ute på hver sin side. Vold er en kjent forsvarer av Chávez regimet, mens Tonning Riise har markert seg med sterk kritikk av regimet. Man kan undre seg over Urix-redaksjonens valg av deltakere når man vet på forhånd at få ting er mer polariserende enn Venezuelansk politikk, både i og utenfor Venezuela. Og man kan også generelt undre seg over at man velger deltakere som er så for og mot et regime/leder som skal diskuteres, slikt skjer sjelden når Mexico eller Colombia diskuteres i Urix. Urix-redaksjonen måtte da uansett ha skjønt at studiosamtalen fort kunne bli en Dagsnytt18 debatt heller enn en vanlig Urix-samtale. Det krever en annen form for journalistisk kontroll på samtalen og diskusjonen, og det krever bedre forberedelser for å kunne følge opp, arrestere, og stille spørsmål ved påstander til deltakerne. Beklageligvis fulgte ikke Urix-redaksjonen opp her med en Dagsnytt18 journalistikk. La meg ta noen eksempler (og jeg bruker Vold mest her, ikke fordi jeg skal ta Vold, men fordi han fikk snakke mest og har en rekke påstander som burde eller kunne vært fulgt opp av Moe Eriksen - og i tillegg var Vold stort sett enig i det Tonning Riise sa og dermed må det Tonning Riise ha sagt, vært rimelig ukontroversielt).

Vold mente at økt kjøpekraft, gjennom økt minstelønn, i befolkningen uten produktivitetsøkning har ført til en ubalanse i økonomien som har ført til vareknapphet, inflasjon og lange køer. Her kunne Moe Eriksen fulgt opp med at "mener du virkelig at det er den økte kjøpekraften som har ført til tomme butikker? Har Venezuelanerne, slik Maduro også hevdet i innslaget, faktisk handlet så mye at butikkene står tomme?" (eller noe slik) Dette som er en interessant forklaring lar Moe Eriksen stå og gir ordet til Tonning Rise som forklarer problemet med valuta- og priskontroller. Vold viser seg enig med det, men viser til ressursforbannelsen og generelt ustabile oljeøkonomier (dette går inn i pro-chávez narrativet om at alt som er dårlig forklares med arv fra tidligere regimer, strukturerer, kultur, osv, men det som er bra kan forklares med Chávez-politikk). Poenget til Vold er ikke å forakte (se en grei sak her), men egner seg ikke til å forklare dagens akutte krise. Vold sammenlikner så Venezuelas krise i dag med 1980 og 1990 tallet og påpeker at krisene er forskjellige fordi i dag er den delvis skapt av venezuelanernes sterke kjøpekraft (også del av pro-chavez narrativet: det var verre før). Moe Eriksen kunne kanskje ha brutt inn og spurt noe som "Men, Vold, hva betyr sterk kjøpekraft i et samfunn der du ikke får tak i varer? Og er nå kjøpekraften så sterk når vi tenker på at den reelle prisen på dollar er 25-30 ganger så høy som den offisielle kursen?" Evt. "Er kjøpekraften så sterk når en minimumslønn er på ca. 30 dollar måneden? Det er en dollar dagen og under fattigdomgrensen". Det gjør ikke Moe Eriksen. For ikke å virke som om jeg tar Vold for mye, så skal det sies at han har et poeng. I dag har flere tilgang til mat i butikkene enn det de hadde på 1980 og 1990 tallet, selv om alle må stå i kø, før hadde mange færre råd til mat. Dette har Vold helt rett i. Men dette betyr ikke sterk kjøpekraft. Moe Eriksen, eller Urix-redaksjonen, kunne også gjort noe research og sagt noe som dette til Volds påstand om sterk kjøpekraft og hans sammenlikning med 1980- og 1990-tallet: "FN-organet CEPAL kom for noen uker siden med rapporten "Social Panorama 2014" (med data fra 2013), den viktigste årlige rapporten om sosioøkonomisk utvikling i Latin Amerika, som viser at reallønna gikk ned 4.4% i 2013, fattigdomen økte med 6.7 prosentpoeng (fra 25,4 til 32,1%) og ekstrem fattigdom økte med ca. 3 prosentpoeng fra 2012 til 2013. Dette rimer dårlig med økt kjøpekraft, Vold". Og Urix-redaksjonen kunne, som Roar Nerdal gjør i en kronikk i VG 12/2-2015, vist til en fattigdomsundersøkelse gjort i Venezuela av to statlige og et privat universitet høsten 2014. Den viser nemlig at det er flere fattige Venezuelanske husholdninger i dag enn da Chávez vant makten i 1998, nemlig 48.4% mot 45% i 1998 (den negative økonomiske utviklingen går så fort at et hopp på over 10 prosentpoeng fra 2013 til 2014 ikke er usannsynlig - men målemetodene er uansett forskjellige). Moe Eriksen kunne dermed ha påpekt til Vold for eksempel: "Vold, du nevner til stadighet dette med økt kjøpekraft, men stemmer det? To nylige studier viser nettopp at fattigdommen vokser utrolig raskt og er på nivå med 1990-tallet" Men det gjør ikke Moe Eriksen, Vold slipper unna med sin årsaksforklaring av krisen, og litt feilaktige sammenlikning med tidligere kriser.

Moe Eriksen kunne også valgt en annen taktikk og lest bøkene til Tonning Riise og Vold og der funnet ut hva de har å bringe til bords i en slik samtale. For eksempel kunne ho brukt Tonning Riise på spørsmål om politikken til Maduro og hvordan den økonomiske krisen er politisk skapt, mens ho kunne spurt Vold om hvordan det kan ha seg at befolkningen er såpass tålmodig i disse timelange køene, hva slike køer gjør med de fattige, hvorfor de ikke gjør opprør, osv. På slike spørsmål ville Vold bragt mye på banen. Og kanskje supplert med en økonom. Urix-redaksjonen gjorde ikke det.

I neste innslag fra Venezuela så hører vi opposisjonslederen Capriles, og protestene fra i fjor nevnes før det settes over til et innslag fra USA om de nye sanksjonene mot Venezuelanske toppledere og forholdet USA-Cuba og Cuba- Venezuela nevnes. Begge innslagene var helt greie. Moe Eriksen spør så Tonning Riise om sanksjonene har noe for seg og i det øyeblikket forlater vi strengt tatt den økonomiske krisen og diskusjonen blir den tradisjonelle for-mot Chavez/Maduro regimet. Tonning Riise, ikke overraskende, mener at sanksjonene har noe for seg. Det er noe naivt tror jeg, uten at hverken journalisten, Tonning Riise eller jeg vet helt hva "noe for seg" betyr, men jeg tipper sanksjonene får lite å si eller ikke gjør direkte skade, slik sanksjonene på Cuba gjorde. Deretter kommer Vold inn og det tar helt av med en monolog avbrutt kort av Tonning Riise før en ny monolog varer til Moe Eriksen avslutter programmet. Vold svarer ikke på spørsmålet fra Moe Eriksen om Venezuelas regjering strammer inn mot befolkningen nå (her kunne Moe Eriksen tatt en Anders Magnus, men gjør ikke det), men Vold kritiserer heller NRKs innslag fra USA. Så kommer noen påstander som det ikke finnes dekning for (jeg tar to - nummerert) og som Moe Eriksen burde ha reagert på: 1) at protestene i 2014 ble fordømt av samtlige av Latin-Amerikas og Karibias stater og USA ble stående alene (nei dette stemmer ikke, OAS og CELAC viste solidaritet med regimet og manet til dialog - det er ikke fordømmelse av protestene - flere stater var kritiske til regimet, bla. Colombia, Chile, Brasil, Panamá, noen fordømte protestene som Nicaragua, Cuba og Bolivia; OAS skulle på Panamas initiativ ha et møte i OAS der det skulle diskuteres om Venezuela hadde brutt med det demokratiske charteret - noe Honduras ble kastet ut av OAS for i 2009 - men den dominikanske ambassadøren som ledet ambassadørmøtet var plutselig borte vekk - ikke overraskende var Den dominikanske republikk med i Petrocaribe i fjor). Moe Eriksen kunne her ha insistert på den arresterte Lopez som ho nevnte i spørsmålet eller en FN rapport som viser tortur av de mange arresterte etter protestene, og om ikke det er greit å gå i gatene for å be om presidentens avgang slik de gjør det på Haiti og i Mexico i dag, osv. Men det skjer ikke. Moe Eriksen spør om Maduros popularitet. Her svarer Vold greit (og forklarer også bra noe senere at opposisjonen sliter med å kapitalisere på Maduros lave støtte), men så kommer påstander om årsaker til den økonomiske krisen: statens reguleringer, 100 år som oljestat og så kommer det (påstand): 2) "grader av sabotasje som man også kjenner igjen fra tiden før militærkuppet i Chile i 1973...". Tonning Riise prøver å avbryte, men greier det ikke. Kanskje kunne Moe Eriksen sett sitt snitt i å gjøre det som en god Dagsnytt 18 reporter hadde gjort?: "Sammenlikner du nå den økonomiske krisen i Venezuela med krisen i Chile på 1970-tallet og med kuppet som ledet til mer enn 3000 drepte? Har du noen beviser for sabotasje i den Venezuelanske økonomien? Sabotasje sier du, men er det ikke slik at kapitalistene har stortrivdes i Venezuela i mange år, både de lokale og de transnasjonale, og at det først er nå i 2014/15 når for eksempel Ford ikke får kjøpe deler, at fabrikker legges ned og at internasjonale flyselskaper ikke får penger og stenger ruter? Kan man ikke da si at det er regjeringen som saboterer sin egen økonomi?" Eller, om Moe Eriksen og Urix-redaksjonen hadde sett en meget opplysende debatt om Venezuelas økonomi fra Committee of the Americas (og ledet av en Bloomberg journalist) så kunne Moe Eriksen ha spurt: "Er det ikke faktisk slik at mangelen på varer i butikkene ikke er resultat av sabotasje, men faktisk er resultat av en faktisk rasjoneringspolitikk fra Maduro-regjeringens side? Faktisk så velger regjeringen å kjøpe færre varer til befolkningen for å betale sin internasjonale gjeld. Er det riktig, Vold eller Tonning Riise, å la befolkningen lide mens man betaler mange millioner dollar av gjelden til storkapitalen i New York og Bejiing?" Men nei da, Urix-journalisten hadde lagt Dagsnytt18-journalisten bli igjen hjemme den kvelden. Konspirasjonsteoriene får stå ubesvart og det gjør også spørsmålene om økonomien.

Det var et helt greit valg at Urix stilte med de to gjestene, de kjenner begge Venezuela på sin måte, men da må også journalisten være forberedt på å arrestere, stille spørsmål ved og kritisere påstander på sparket. Da må Urix-journalisten være en Dagsnytt18 journalist, være forberedet og ta Venezuela noe mer seriøst. Landet fortjener det, og alle Urix-seerne som er sent oppe en kveld gjør det også.

Så for å svare på Urix sitt store spørsmål: "Hvorfor koster en pakke kondomer i Venezuela flere tusen kroner?" Trolig fordi NRK-Urix ikke kan særlig mye om økonomi. Det eneste vi kan håpe på som skattebetalere er at NRK journalisten ikke kjøpte kondomer i Caracas.